Chapter 5

Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

for vi er hans legemes lemmer.

Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.