| Chapter 3 |
1 | Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen? |
2 | Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd. |
3 | For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? |
4 | Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. |
5 | Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis. |
6 | Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden? |
7 | Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder? |
8 | Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike. |
9 | Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd, |
10 | som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; |
11 | det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; |
12 | alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. |
13 | Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. |
14 | Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. |
15 | Deres føtter er snare til å utøse blod; |
16 | ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, |
17 | og freds vei kjenner de ikke. |
18 | Det er ikke gudsfrykt for deres øine. |
19 | Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, |
20 | siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse. |
21 | Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven, |
22 | det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; |
23 | alle har syndet og fattes Guds ære, |
24 | og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, |
25 | som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - |
26 | for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus. |
27 | Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. |
28 | For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger. |
29 | Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, |
30 | så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. |
31 | Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven. |