| Chapter 10 |
1 | Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære. |
2 | Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / <* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.> |
3 | Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre. |
4 | Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede. |
5 | Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren: |
6 | Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. |
7 | Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere. |
8 | Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm. |
9 | Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det. |
10 | Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte. |
11 | Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / <* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.> / <** besvergeren.> |
12 | Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv. |
13 | De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap. |
14 | Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid? |
15 | Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen. |
16 | Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen! |
17 | Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere! |
18 | Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset. |
19 | For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. <* FRK 10, 16.> |
20 | Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord. |