| Chapter 18 |
1 | Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: |
2 | Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen. |
3 | Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine? |
4 | Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted? |
5 | Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne. |
6 | Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham. |
7 | Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham; |
8 | for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett. |
9 | En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham. |
10 | Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei. |
11 | Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot. |
12 | Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. |
13 | Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / <* d.e. sykdom som volder døden.> |
14 | Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge. |
15 | Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted. |
16 | Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. |
17 | Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken. |
18 | Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike. |
19 | Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda. |
20 | Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / <* d.e. hans undergangs dag.> |
21 | Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. |