| Chapter 13 |
1 | Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. |
2 | Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. |
3 | Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. |
4 | Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. |
5 | Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. |
6 | Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! |
7 | Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? |
8 | Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? |
9 | Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? |
10 | Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. |
11 | Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? |
12 | Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / <* d.e. bevisgrunner.> |
13 | Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil! |
14 | Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / <* søke å redde mitt liv.> / <** sette det på spill.> |
15 | Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. |
16 | Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. |
17 | Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! |
18 | Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. |
19 | Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. |
20 | Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: |
21 | Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! |
22 | Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig! |
23 | Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd! |
24 | Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? |
25 | Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? - |
26 | siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger |
27 | og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, |
28 | og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett. |