Chapter 17

Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann.

Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. / <* 4MO 26, 29 fg.>

Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre.

Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side* Jordan. / <* østenfor.>

For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn fått. / <* JOS 13, 29 fg. 17, 1.>

Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden.

Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra`ims barn.

Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra`im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet.

Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra`im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar.

I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta`anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag.

Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana`anittene å bli boende der i landet.

Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana`anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.

Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig?

Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa`ittenes land, siden Efra`ims fjellbygd er for trang for dig.

Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana`anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre`els dal.

Da sa Josva til Josefs hus, til Efra`im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd,

men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana`anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.